Da har jeg lest ferdig Rasmus Hage Dallands bok Identitær. En reise inn i Europas nye høyre . Det er ei åkei bok, men en merkelig utgivelse. Dalland har reist Europa rundt og snakket med lederskikkelser i den identitære bevegelsen. Det er forsåvidt interessant. Han gir et godt innblikk i bevegelsens selvforståelse og selvrepresentasjon. Men. Og det er ganske mange men her. Men 1: Det virker som hele bevegelsen er ganske ny for ham. Som om han selv oppdager den gjennom sine samtaler. Resultatet er en heller kritikkløs videreformidling av de identitæres selvrepresentasjon. Det er interessant nok som en innføring i nettopp det, men det er heller ikke noe mer. Dette er en bevegelse som er særdeles opptatt av sitt eget image. Det fremkommer i samtale etter samtale i boka. Det leder oss til: Men 2: Dalland virker lite opptatt av å avdekke hva som er reelt og hva som er spill for galleriet. Og det er ikke godt nok når man skriver om en bevegelse der en rekke av aktørene har en fortid
They say "with enough coffee I can do anything". I ask "what is this enough coffee you are talking about?"