Åkei bok, merkelig utgivelse

Da har jeg lest ferdig Rasmus Hage Dallands bok Identitær. En reise inn i Europas nye høyre. Det er ei åkei bok, men en merkelig utgivelse.

Dalland har reist Europa rundt og snakket med lederskikkelser i den identitære bevegelsen. Det er forsåvidt interessant. Han gir et godt innblikk i bevegelsens selvforståelse og selvrepresentasjon. Men. Og det er ganske mange men her.

Men 1: Det virker som hele bevegelsen er ganske ny for ham. Som om han selv oppdager den gjennom sine samtaler. Resultatet er en heller kritikkløs videreformidling av de identitæres selvrepresentasjon. Det er interessant nok som en innføring i nettopp det, men det er heller ikke noe mer. Dette er en bevegelse som er særdeles opptatt av sitt eget image. Det fremkommer i samtale etter samtale i boka. Det leder oss til:

Men 2: Dalland virker lite opptatt av å avdekke hva som er reelt og hva som er spill for galleriet. Og det er ikke godt nok når man skriver om en bevegelse der en rekke av aktørene har en fortid i nazibevgelsen og selv er åpne på at man er svært opptatt av hvordan verden oppfatter dem. Ikke minst i lys av:

Men 3: Boka kommer altfor sent. Den danske utgaven kom i april 2019. Og allerede da var de identitæres stjerne raskt dalende. Mye på grunn av Al Jazeeras drepende dokumentar Generation Hate, der de gikk undercover hos de identitære i Lille og avslørte både en forkjærlighet for vold og utstrakt samarbeid med rene fascistgrupper.

Dalland viser til denne dokumentaren i sin epilog, og er selv tydelig rystet over det som fremstår som et ideologisk maskespill. Men det får ingen konsekvenser for teksten hans.

Mest av alt demonstrerer det hele at journalistikk er ferskvare. Det som for så vidt var interessant før Generation Hate, fremstår i beste fall som naivt i etterkant. Derfor er også det underligste med den norske utgaven at den i det hele tatt kommer. Det er alltid en risiko å oversette aktuelle bøker, men her burde forlaget tatt konsekvensen av Dallands egen epilog.

Og det er synd. For bevegelsen er interessant. Den er noe genuint nytt og annerledes, både i innhold og metode. Et forsøk på å omsette Alain de Benoist & cos nye høyre-ideologi i praktisk, aktivistisk politikk. Og mange av de involverte er nok oppriktige i sin tro på at de står for noe annet enn den klassiske høyreekstremismen.

Det er mye å grave i her, både historisk og sosiologisk. Men Dalland gjør lite annet enn å skrape overflaten. Det er ganske enkelt ikke godt nok.

For de som ønsker å forstå fenomenet, er José Pedro Zúquetes The Identitarians: The Movement against Globalism and Islam in Europe fra 2018 et langt bedre alterantiv. Om enn et langt og veeeeeeeeeldig detaljorientert sådan.

Spøkelser, reinsdyr og negative påstander

Man kan ikke kan bevise en negativ påstand. Man kan ikke bevise at det ikke finnes spøkelser. Man kan ikke bevise at det ikke er en sjøorm i Seljordsvannet. Men hva med flyvende reinsdyr? Og hvor mange er det legitimt å drepe i forsøket? Jeg har en lei uvane. Jeg har en tendens til å begi meg inn i diskusjoner med mennesker med uortodokse ideer om hvordan verden er skrudd sammen. Diskusjonene er gjerne av teologisk art: Eksisterer eller eksisterer ikke dette eller hint fenomen? Finnes det spøkelser? Svømmer det en svær øgle rundt i Seljordsvannet? Blir planeten med jevne mellomrom besøkt av vesener av ubestemmelig farve som har fløyet halve rommet gjennom for å komme hit og som har en usvikelig evne til å ende opp med å snakke med personer som ikke akkurat befinner seg øverst på troverdighetsskalaen? Veiv et overnaturlig vesen foran nesen på meg og jeg er klar for diskusjon. Det er en tabbe. Jeg vet det. Men jeg gjør det gang på gang, særlig i kombinasjon med inntak av alkoho

Identitære ideer

Identitarianismen er nasjonalistisk, etnoseparatistisk og essensialistisk. Den ser for seg den enkelte nasjon – det enkelte etnos – som en klart avgrenset enhet, med en felles identitet som alle medlemmer tar del i. Denne identiteten formidles gjennom en felles kultur, som må vernes mot påvirkning utenfra, for å bevare sin styrke og enhet og forhindre at den blir utvannet. Lambda, europeiske identitæres foretrukne symbol. Brukes til minne om slaget ved Therompylene . Løsningen på dette er at hvert folk må bo for seg selv, slik at kulturen, som er en skjør plante, ikke utsettes for unødig påvirkning. Hver etnos må holdes separat, derav betegnelsen etnoseparatisme. Identiarianismen har adoptert deler av multikulturalismens kulturforståelse, blant annet en forståelse av kulturer som klart avgrensede størrelser. I sine festtaler understreker de identitære at alle kulturer er like mye verd, men for å hindre utvanning må disse kulturene altså holdes fra hverandre. Grunnen til at

Konspiranoia og terror

En forståelse av terroren sommeren 2011, må bygges av ulike delforklaringer som til sammen danner et hele. Man kan ikke forstå Anders Behring Breiviks terrorhandlinger uten å forstå hvor viktig konspirasjonstenkningen er i hans verdensbilde. 22. juli 2011 ble Oslo og Utøya åsted for en av de verste terroraksjonene i moderne europeisk historie. Fortsatt strever vi med å ta inn over oss det som skjedde. Å forstå det fullt ut, i hele sin gru, er neppe verken mulig eller ønskelig, men å forsøke å forstå hvorfor det skjedde er både viktig og nødvendig. Dette essayet er et forsøk på et bidrag til denne forståelsen. Konspirasjonens logikk Min antagelse har, helt siden terroristens manifest ble kjent, vært at man ikke kan forstå terroren uten å forstå konspirasjonstenkningens rolle i den. Det direkte sparket til å skrive dette essayet, var en uformell samtale med en forsker på ekstremisme. Han argumenterte for at konspirasjonstenking neppe er relevant for å forstå sikker

Coffee Driven Thing

Search This Blog