Skip to main content

Identitære ideer

Identitarianismen er nasjonalistisk, etnoseparatistisk og essensialistisk.

Den ser for seg den enkelte nasjon – det enkelte etnos – som en klart avgrenset enhet, med en felles identitet som alle medlemmer tar del i. Denne identiteten formidles gjennom en felles kultur, som må vernes mot påvirkning utenfra, for å bevare sin styrke og enhet og forhindre at den blir utvannet.

Lambda, europeiske identitæres foretrukne symbol.
Brukes til minne om slaget ved Therompylene.
Løsningen på dette er at hvert folk må bo for seg selv, slik at kulturen, som er en skjør plante, ikke utsettes for unødig påvirkning. Hver etnos må holdes separat, derav betegnelsen etnoseparatisme.

Identiarianismen har adoptert deler av multikulturalismens kulturforståelse, blant annet en forståelse av kulturer som klart avgrensede størrelser. I sine festtaler understreker de identitære at alle kulturer er like mye verd, men for å hindre utvanning må disse kulturene altså holdes fra hverandre.

Grunnen til at dette er så viktig, er at de anser vår kulturelle identitet som en avgjørende og grunnleggende – en essensiell – del av hver enkelt av oss. Uten den er vi rotløse og forvirrede. Kulturen er vårt anker i tilværelsen. Uten å være forankret i vår essensielle kultur, er vi halve mennesker.

Derfor oppfatter de identitære liberalismen, med sitt fokus på individets ønsker og behov, som en særlig trussel, fordi den fornekter at vi først og fremst er vår kulturelle identitet, dernest individer. Identitarianismen er i egne øyne liberalismens rake motsetning. Det har den rett i.

Med sin essensialistiske nasjonalisme er identitarianismen trygt plantet på ytre høyre. De hevder selv at de tar avstand fra bruk av vold, annet enn i selvforsvar, så den er ikke nødvendigvis høyreekstrem. (Det kommer i stor grad an på hvordan man definerer begrepet.) Men hvis man ser nærmere på hvem de identitære er, har påtagelig mange en fortid enda litt lenger ut på høyresiden.

Identitarianismen er ikke rasistisk i klassisk forstand, men dens essensialistiske blod og jord-nasjonalisme og dens etnoseparatisme leder lett til den samme type politiske konsekvenser som vi kjenner fra rasistisk hold. I beste fall ville resultatet av å sette den ut i live være et slags apartheid med menneskelig ansikt. I verste fall ville det være veldig mye kjipere.

_____

Lett bearbeidet versjon av en tekst opprinnelig publisert på en nå nedlagt blogg i 2015.

Popular posts from this blog

Sannheten er ikke en smakssak

Foto: Ernst Wikne/Wikiedia Commons I prinsesse Märtha-Louises bransje er anklager om mobbing default-reaksjonen på nesten all kritikk. Stadig flere stiller seg bak en påstand om at prinsessen og hennes sjaman blir utsatt for mobbing. For en som har fulgt alternativbransjen noen år, er det et velkjent refreng. All kritikk av prinsessens aktiviteter er for all del ikke like rimelig. Kravet om at hun skal frasi seg prinsessetittelen for eksempel, er meningsløst. Hun har frasagt seg sin formelle tittel, «Hennes Kongelige Høyhet». Prinsesse er noe hun er, i kraft av å være født inn i kongefamilien. Det er hennes skjebne, og vår, på godt og vondt. Å holde seg med et kongehus er en risikosport. Vil man unngå risikoen for prinsesser med aparte meninger, får man heller avvikle kongehuset. Men anklagene om mobbing er for det meste urimelige, om enn høyst forutsigbare. I prinsessens bransje er nemlig anklager om mobbing default-reaksjonen på nesten all kritikk. Slike mobbepåstander ...

Konspiranoia og terror

En forståelse av terroren sommeren 2011, må bygges av ulike delforklaringer som til sammen danner et hele. Man kan ikke forstå Anders Behring Breiviks terrorhandlinger uten å forstå hvor viktig konspirasjonstenkningen er i hans verdensbilde. 22. juli 2011 ble Oslo og Utøya åsted for en av de verste terroraksjonene i moderne europeisk historie. Fortsatt strever vi med å ta inn over oss det som skjedde. Å forstå det fullt ut, i hele sin gru, er neppe verken mulig eller ønskelig, men å forsøke å forstå hvorfor det skjedde er både viktig og nødvendig. Dette essayet er et forsøk på et bidrag til denne forståelsen. Konspirasjonens logikk Min antagelse har, helt siden terroristens manifest ble kjent, vært at man ikke kan forstå terroren uten å forstå konspirasjonstenkningens rolle i den. Det direkte sparket til å skrive dette essayet, var en uformell samtale med en forsker på ekstremisme. Han argumenterte for at konspirasjonstenking neppe er relevant for å forstå sikker...