Skip to main content

Identitære ideer

Identitarianismen er nasjonalistisk, etnoseparatistisk og essensialistisk.

Den ser for seg den enkelte nasjon – det enkelte etnos – som en klart avgrenset enhet, med en felles identitet som alle medlemmer tar del i. Denne identiteten formidles gjennom en felles kultur, som må vernes mot påvirkning utenfra, for å bevare sin styrke og enhet og forhindre at den blir utvannet.

Lambda, europeiske identitæres foretrukne symbol.
Brukes til minne om slaget ved Therompylene.
Løsningen på dette er at hvert folk må bo for seg selv, slik at kulturen, som er en skjør plante, ikke utsettes for unødig påvirkning. Hver etnos må holdes separat, derav betegnelsen etnoseparatisme.

Identiarianismen har adoptert deler av multikulturalismens kulturforståelse, blant annet en forståelse av kulturer som klart avgrensede størrelser. I sine festtaler understreker de identitære at alle kulturer er like mye verd, men for å hindre utvanning må disse kulturene altså holdes fra hverandre.

Grunnen til at dette er så viktig, er at de anser vår kulturelle identitet som en avgjørende og grunnleggende – en essensiell – del av hver enkelt av oss. Uten den er vi rotløse og forvirrede. Kulturen er vårt anker i tilværelsen. Uten å være forankret i vår essensielle kultur, er vi halve mennesker.

Derfor oppfatter de identitære liberalismen, med sitt fokus på individets ønsker og behov, som en særlig trussel, fordi den fornekter at vi først og fremst er vår kulturelle identitet, dernest individer. Identitarianismen er i egne øyne liberalismens rake motsetning. Det har den rett i.

Med sin essensialistiske nasjonalisme er identitarianismen trygt plantet på ytre høyre. De hevder selv at de tar avstand fra bruk av vold, annet enn i selvforsvar, så den er ikke nødvendigvis høyreekstrem. (Det kommer i stor grad an på hvordan man definerer begrepet.) Men hvis man ser nærmere på hvem de identitære er, har påtagelig mange en fortid enda litt lenger ut på høyresiden.

Identitarianismen er ikke rasistisk i klassisk forstand, men dens essensialistiske blod og jord-nasjonalisme og dens etnoseparatisme leder lett til den samme type politiske konsekvenser som vi kjenner fra rasistisk hold. I beste fall ville resultatet av å sette den ut i live være et slags apartheid med menneskelig ansikt. I verste fall ville det være veldig mye kjipere.

_____

Lett bearbeidet versjon av en tekst opprinnelig publisert på en nå nedlagt blogg i 2015.

Popular posts from this blog

Spøkelser, reinsdyr og negative påstander

Man kan ikke kan bevise en negativ påstand. Man kan ikke bevise at det ikke finnes spøkelser. Man kan ikke bevise at det ikke er en sjøorm i Seljordsvannet. Men hva med flyvende reinsdyr? Og hvor mange er det legitimt å drepe i forsøket? Jeg har en lei uvane. Jeg har en tendens til å begi meg inn i diskusjoner med mennesker med uortodokse ideer om hvordan verden er skrudd sammen. Diskusjonene er gjerne av teologisk art: Eksisterer eller eksisterer ikke dette eller hint fenomen? Finnes det spøkelser? Svømmer det en svær øgle rundt i Seljordsvannet? Blir planeten med jevne mellomrom besøkt av vesener av ubestemmelig farve som har fløyet halve rommet gjennom for å komme hit og som har en usvikelig evne til å ende opp med å snakke med personer som ikke akkurat befinner seg øverst på troverdighetsskalaen? Veiv et overnaturlig vesen foran nesen på meg og jeg er klar for diskusjon. Det er en tabbe. Jeg vet det. Men jeg gjør det gang på gang, særlig i kombinasjon med inntak av alkoho

Konspiranoia og terror

En forståelse av terroren sommeren 2011, må bygges av ulike delforklaringer som til sammen danner et hele. Man kan ikke forstå Anders Behring Breiviks terrorhandlinger uten å forstå hvor viktig konspirasjonstenkningen er i hans verdensbilde. 22. juli 2011 ble Oslo og Utøya åsted for en av de verste terroraksjonene i moderne europeisk historie. Fortsatt strever vi med å ta inn over oss det som skjedde. Å forstå det fullt ut, i hele sin gru, er neppe verken mulig eller ønskelig, men å forsøke å forstå hvorfor det skjedde er både viktig og nødvendig. Dette essayet er et forsøk på et bidrag til denne forståelsen. Konspirasjonens logikk Min antagelse har, helt siden terroristens manifest ble kjent, vært at man ikke kan forstå terroren uten å forstå konspirasjonstenkningens rolle i den. Det direkte sparket til å skrive dette essayet, var en uformell samtale med en forsker på ekstremisme. Han argumenterte for at konspirasjonstenking neppe er relevant for å forstå sikker